fredag den 30. oktober 2009

Om Moss

"The 72dre plate fra Ernst Haeckel's Art Form der Natur (1904), viser organismer klassifisert som Muscinae" 

Formål 
Formålet med denne studien og tilhørende rapporten er å fastslå Sphagnum opptak av ulike næringsstoffer og dermed belyse de ulike vilkårene om næringsinnhold, men det planter uten røtter. 

Teori 
Kort beskrivelse av mose: 
Genesis er en veldig artsrig gruppe planter som har det latinske navnet Bryophyta - som kort sagt betyr at de ikke har noen røtter - som omfatter mer enn 26.000 arter. Og med så mange forskjellige arter av mose, er deres distribusjon også stor. De finnes over hele kloden, så lenge noen kriterier er oppfylt. Det vil være begrensede mengder sollys (ikke fordi de ikke bruker sollys, men på grunn av økt sollys gir økt fordamping), og slik at de krever en relativt fuktig miljø. Det første kriteriet, med lite sollys sett ganske tydelig. I den nordlige halvkule kan på nordsiden av trærne ser mer mose enn på den andre siden - noe som tydelig viser at det første kriteriet, som bare sier at mer sollys, jo mer fordampning, og dermed forverrede levekår for Moss er. I den sørlige halvkule er det komplett motsatte som skjer, og til slutt, ved ekvator og i skog med lite sollys mose på begge sider av trærne. 
Mosser, sammen med sopp, noen av de første plantene på jorden - f.eks. om lag 1 milliard år gammel, og hele denne tiden har de hatt god tid til artsdifferenciere og tilpasse seg jordens ulike miljøer. Veldig grovt sett kan man si at planter og dyr av mange arter er gamle (for eksempel er det over 100.000 av sopp og insekter er mer enn ¾ av alle dyr på planeten). Mosser har ikke forandret seg tydeligvis mye i livet, antyder at den grunnleggende "design" fungerer ganske bra. De er i dag anses å være relativt enkle planter, og en av grunnene for dette synet er deres forplantning. (Plant Life) 

Mossers reproduktive / fruktbarhet: 
De fleste planter er diploid, slik at de har to sett kromosomer, som hver inneholder den samme genetiske materialet i cellene, er ikke dette tilfelle med mose og andre moser, for den saks skyld, er haploid, noe som betyr at de har bare Ett enkelt sett med kromosomer. Men, det er perioder i mossens livssyklus hvor det er diploide, men dette er bare under / etter befruktning av anlegget. Anlegget begynner sitt liv som et spor (1) (som ofte encellede kroppen av aseksuell reproduksjon i planter uten blomster, slik som bregner, moser og sopp.) Dette er bæres av vinden til et sted den kan feste seg. Her vil da danne et såkalt protonema (2), som er første trinn i plantelivet, men ikke sant løvet. Derfra vil det da videreutvikle (3), og begynne å produsere små skudd med blader på, og langsomt sprer seg til en større og større "kunde" av mose. Da vil anlegget produsere kjønnsorganene (4) som deretter vil foreta seksuell reproduksjon, så når befruktede opprette et "bud" en såkalt Sporofytt (5) av sporer som spres igjen og syklusen fortsetter - det må sies at bare Torvmose i tillegg til kjønnet, kan også formere seg vegetativt ved enkel divisjon (mitose). (Plant Life) 

Sphagnum: 
Sphagnum er bare en gruppe av mange tusen ulike arter av mose. Akkurat denne typen er vanligvis å finne på den nordlige halvkule, og her er de mange steder. I små og ikke altfor sterk, bekker, små innsjøer og dammer, enger / varme. Sphagnum har historisk sett vært brukt til en rekke formål. Det som er mest kjent for er virkelig død torvmose som langsomt blir torv, som brenner godt, hvorfor disse forekomstene av død torvmose fordi den vokser på toppen, men døren nederst. Denne ble brukt mye på midten av 1800-tallet da landet var konkurs, flåten tapt, og det hele gikk dårlig generelt. Så i 1866 startet den visjonære Mr Dalgas DDH, og ødela mye av den danske Lyngheisenteret. I dag ville du bruke den mest til surbundsbede med f.eks Rhododendron - og selvfølgelig til å gjøre gode Scotch whisky med vann går gjennom apparatet, og dermed gjennom flere lag av torv mose, som gir whiskyen sin gylne farge og smak. (Jackson) 

Inkludering av næringsstoffer: 
Som jeg nevnte tidligere, har ingen røtter moser, men de absorberer næringsstoffer og vann direkte gjennom anlegget cellene, og deretter gjennom plantemembranen. Dvs. hvor normal karplanter opptaket av næringsstoffer er en form for to-trinns rakett (de må begge frigjøre næringsstoffer som sitter bundet til jordkolloiderne, og innlemme dem), er dette ikke Torvmose, kan de bare den siste delen, siden næringsstoffer ( som, men generelt er ikke altfor mange i Sphagnum lokalsamfunn) er fritt oppløst i vann. Når de må absorbere disse næringsstoffene krever energi, fordi konsentrasjonen av salter i anlegget er mange ganger større, kan det ikke oppnås ved enkel diffusjon, men det må være energi. Planter absorberer salter følger (gjelder både karplanter og moser): 

1: Når anlegget må innarbeide de essensielle næringsstoffer som kalium, magnesium, kalsium og ammonium er, dette gjøres ved å opprette et spændingsgradient mellom anlegget innvendig og utvendig rundt det. Dette gjøres ved å skille protoner (H +). Og utskillelse av disse skjer via såkalte ATP-ase komplekser som finner sted i anlegget cellemembranen. Her er, ATP brukes til å splitte vann (H2O) til H + som er sendt ut fra cellen, og OH-som er returnert. Men det faktum at ikke alle positivt ladede atomer migrere inn i cellen, som sitter på membranen transport proteiner, for eksempel slik at K + å vandre inn. De sier at denne transporten er lettere fordi det ikke krever direkte energi, og dette selv om det er energien brukes til å lage spændingsgradienten. Man kunne tenke seg at den frie protoner som nettopp hadde blitt pumpet ut av proton pumpen bare ville hurtle tilbake, men membranen er ikke permabel til protoner, selv om det er en stor forskjell i konsentrasjon. 
2: I og skapte et stort potensial forskjell og den negative delen er inne i cellen, slik at viktige næringsstoffer som NO3-, SO42-ikke tiltrekke. Disse stoffene har plantet et system kalt symport. Som jeg nevnte i den ovenfor, gjør den frie protoner ikke migrere gjennom membranen, men med et anion til gode. Det er, binder den til en av de næringsstoffene som har en negativ ladning. Imidlertid er det fortsatt en spesifikk transport protein å stenge molekylet inn. Igjen, utveksling av H + av ATP-ase kompleks. 
Det spesielle med Torvmose er at når det skiller protoner det er ingenting de kan binde seg til (i motsetning til landet der de kan binde seg til jordkolloider), og at acidifies vannet. Siden det er nettopp måle konsentrasjonen av H +, pH-verdi er lavere imidlertid med dette resultatet formelen for utregningen:-log [H +]. Så du vil i alle disse miljøer der mose vokser finner at rundt vannet har lav pH.