torsdag den 29. oktober 2009

Konflikten anatomi

Denne meldingen inneholder bare strør tanker om et emne som interesserer meg: Spørsmålet om hvorfor krig og konflikt. Konfliktteori og konflikt lære leksjon om hvordan å avgjøre konflikter, hvordan konflikter oppstår og utvikler seg, og muligens løst. Jeg vil komme med noen teorier om hvorfor konflikter oppstår og forklare det fra ulike perspektiver, så vitenskapelig og psykologisk. Og til slutt, satte jeg frem en teori skal kunne forklare hva som er nødvendig før konflikten kan stoppes, og om dette er mulig. 

Første jeg definere begrepet konflikt, som trolig er roten til mange kriger, konflikter, drap og hva annet kan falle ut av skapet. Ordet konflikt kommer fra det latinske conflictus, som ganske enkelt betyr "å kollidere". En konflikt kan da være en tvist mellom to eller flere parter på et gitt emne. Conflict har, som alle vet, fant sted i uminnelige tider, i alle tilfeller er "mennesket i morgen." Når jeg beskriver i dette innlegget konflikt, er det folks vegne. Konflikter i dyreriket, utenom oss, kan være svært interessant å diskutere, og det skal da ikke utelukkes at jeg senere skal forklare dette, men de er vesentlig forskjellige fra konfliktene opplever og lever med. Mennesker slik vi kjenner det, oss, homo sapiens sapiens, var en egen art rundt 30.000 år siden. Og den deler våre konflikter fra andre dyr er at vi kan være value-laden. Vi har moral, og en medfødt sans. Dyrene kan ha svært mange territoriale, seksuell eller mat-relaterte konflikter, som mennesker, men en konflikt om rett og rettferdighet, klasse, rase, religion eller noe helt annet, må du rett og slett ikke eksisterer. Setning. Den verdibaserte konflikt oppstår som mennesker når to sett av verdier er uforenlige, og de to eller flere partnere er på motsatt side av grensa verdi. Det oppsto en konflikt, og passerte mellom konflikt opptrapping, konflikt start og en eventuell phaseout konflikt kan være lang og kan ta mange svingete veier (krig, vold, diskusjoner, debatter, osv.) og trenger ikke være forsonende til slutt - i mange tilfeller er resultatet av en konflikt en urokkelig stahet. 

Man kan dele konflikter på mange måter, men en større sammenbrudd, er det verdier som konflikten stammer fra, om det er et manifest eller latent konflikt. Du kan snakke om utviklingen av en konflikt vil alltid flytte fra reservoaret til manifesterte, slik at for eksempel konflikten mellom Sovjetunionen og USA var latente i svært lang tid (og gjorde det på standby under andre verdenskrig) men var mer eller mindre manifestert i en rekke doktriner fra begge sider. Man kan derfor ikke si at det var en konflikt mellom de to partene før den amerikanske 33dje President Harry S. Truman forpliktet USA gjennom Truman-doktrinen for å støtte land som var truet av fremmede makter (les: kommunistiske), men konflikten på den tiden var symbolsk synlig. 

For å gi et klart svar på hvorfor det er konflikter vil være nær umulig, og et forsøk ville i alle henseender være vulgært. Men jeg vil fortsatt gjøre mitt beste. Konfliktteori har lenge forsøkt å få en enkel årsak til konflikt. Freud så i korthet konflikter som medfødte og iboende i hvert enkelt og at denne konflikten som har vært / vil bli projisert på de større samfunnsmessige problemer. For Marx er dette annerledes, nesten motsatt. Her var det enkelte interne konflikter som følge av den evig klassekamp, så samfundest problemene er overført til menneskesinnet. Disse to forsøk på å beskrive anatomi av konflikten fra en enkelt konto er helt utilstrekkelig. Dette betyr ikke at de er ekte feil, men utilstrekkelighet er at det er så mange ulike alternativer som unnlater å trekke inn i diskusjonen, og at alt bare koker ned til én setning, og reduksjonisme. En kombinasjon av de to teoriene, og utfylle fra andre bransjer vil gi et mer komplett bilde. Som Freud har beskrevet den konflikten, et naturlig element i den menneskelige psyke. Den uforlikelighet er uttrykt flere ganger i det vi kaller den daglige dilemmaer. Dilemma er gresk og betyr en dobbel setning, slik at det er to eller flere ting som må tas opp. Og nettopp her ligger det iboende konflikten som vi ikke bare velge en over b, men vi anser dem begge, og ta et standpunkt. Konflikten i dette eksemplet er at vi ofte ikke kan både a og b, opphever en den andre. Hvorfor er slik at konflikten er iboende, vil jeg nå prøve, i god tro, å forklare. At mennesket er omstridte, og sinnet til tider inkonsekvente, er knyttet til vår plass som den ultimate biologiske vesen i naturens hierarki. Menneskets sinn og vesen er betydelig mer komplisert enn andre skapninger. Vi må ikke bare avgjøre om det blir mat på bordet at jeg kan sette avkom til verden, og jeg finner mest passende make. Imidlertid kan man nevne at de nevnte problemene, mer eller mindre den eneste kraft for våre forfedre, kan spørsmål også utløse konflikter, men konflikter i "scenen dyr": Conflict: Vil det være mat på bordet? Svar: Ikke hvis den andre stammen avskåret maten før oss. Løsning: Vi foreslår den andre stammen drept. Og slike eksempler kan du opprette med andre problemer. Men i vår moderne verden, sakene blir mer komplekse i naturen, slik at konfliktene har også blitt mer komplekse. Derfor løsninger er også tilsvarende komplekse. Derfor vil vår plass i naturen være truet hvis vi ikke alltid ta det beste valget, og å gjøre disse valgene, vi ofte se på flere sider av saken, og dermed finne ut hvilken instans som er mest formålstjenlig. De beste løsningene på lengre sikt kan noen ganger vise seg å føre til mindre problemer og komplikasjoner i begynnelsen. Ser tilbake på huleboer fall en enkel løsning på konflikten til å være sammen for å få mer mat, eller at en av de to partene måtte flytte. Så enkle løsninger er sjelden funnet i dag. Jeg nevnte tidligere at konflikten er knyttet til vår biologiske hummerens plass, og dette er også sant. Men hvis vi ser oss selv som direkte sammenheng med den generelle evolusjonære bildet blir enda mer rotete i et slikt tilfelle, alle konflikter oppstår på den eneste grunnen at det var den enkeltes behov for forplantningen. Er dette sant? Umiddelbart vil jeg si nei - folk er i hummerens kompleksitet og evne til å ta avgjørelser basert på noe annet enn instinkt, som moral, følelser, perspektiv, osv. sett av generelle utviklingen, noe som betyr at ikke bare er de sterkeste (fysisk) som overlever, men det er for mange parametere som gjør resultatet for våre opprettholdelse og forplantning kan beskrives som relativt enkel. 

Konflikter kan løses på mange måter, og mange av disse såkalte løsninger vil ikke høste alle anerkjennelse. De fleste går bra, men ideen om en bestemt konflikt samfunn. En utopi av glede og fred. Denne ideen kan uttrykkes på forskjellige måter, som Marx's "Great Revolution», som Nazi-Tyskland "Endlösnung" som CEPOS's ultra-liberale free-handel samfunnet eller i form av andre ideer og teorier. Samlet kan vi si at det finnes to former for konfliktløsning, den ene hvor uforlikelighet skal løses eller det andre, hvor spillerne er problemet. Den første typen konflikter er ofte det som blir ansett som en virkelig vellykket løsning. I "store revolusjon" var konflikten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere løst en gang for alle, ved å arbeide i fellesskap eide produksjonsmidler, og dermed avskaffet enheter. Av CEPOS ide løste konflikten mellom industri-og utviklingsland automatisk gjennom innføringen av frihandel og drapet på diverse tollbarrierer. Ved denne løsningen skjemaet dukker opp noe nytt, er det inkompatible oppløst og noe "nytt" er opprettet. Det er ikke en direkte part vinne. Disse løsningene skaper også dynamikken i samfunnet, slik det vil bli presentert med konflikter og tvunget til å løse dem på konflikten grunnlag. Den andre "løsning" som går på operatørenes lokaler er av en annen art. Et eksempel jeg nevnte er "Endlösnung" og dette representerer skuespiller-baserte konfliktløsning. Her var en annen skuespiller som var konflikten / problemet; jøder. Og fant en "løsning" ved et enkelt forsøk, i første omgang å deportere dem, og i det andre spillet å drepe en hel nasjon. Denne type løsning er typisk manifestert i krig, vold og terror. 

Min egen teori om hvordan konflikter kan løses knytter seg til det faktum at mennesket er et nyttig dyr og pragmatiker. Jeg vil nå be leseren å følge denne lille tankeeksperiment, som vil forklare min teori: En person har en rekke problemer / konflikter: Han kan ikke liker kone hakke på ham, dels fordi han ikke liker sin nye nabo, og søker en løsning på dette problemet. Han kan ikke forenes med sin nyindflyttede nabo, som er fra en annen kultur som vår partiet ikke kan godta. Han vil nå gå og denne tiden opptatt med to problemer og rangere dem etter viktighet. Han identifiserte fra følgende mønster: hvis han bare prøver å løse et problem han vil stå sammen med det nye problemet til en løsning av en avhengig av en løsning av b, vil han derfor bli pålagt å løse nabo tvisten, før han kan ta vare på den interne konflikten. Forestill deg nå at hans byen blir angrepet av en fremmed makt (en annen by, et annet land, aliens, osv.) Nå er vår personlige står med tre dilemmaer: naboen, kona og invasive makt. Nå må han reprioritize: Før hoe depotet kan avsluttes, naboen nede i tvisten, men før dette kan være, må det bli fred på gata (han ikke bryr seg til å risikere livet sitt ved å gå over til naboen). I denne ikke-fredelige tider, naboen og hans kone gjør det samme prioritet; problem med utlendinger må løses først, slik at vi kan løse andre problemer senere. De tre partiene vil dermed danne en felles front, og et øyeblikk glemme den andre, og mindre viktige konflikter. Tankeeksperiment er avsluttet. Dette er åpenbart ikke tatt ut av løse luften, men basert på fenomenet som er sett mange ganger og har vært riktig å tildele populær-klingende navnet «Independence Day» fenomen. En så det i filmen med samme navn (og ikke at filmen ikke inneholder overt kvaliteter i tillegg til innholdet passer som hånd i hanske til teorien min) at verden står sammen for å bekjempe de invaderende skapningene, og for en tid, gamle konflikter bak seg . Nå basert mine teoretiske løsningen av verdens konflikter er ikke på sannsynligheten for at jorda vil bli angrepet av små grønne menn, så jeg bør være i sundet. Men å overføre felles konseptuell trusselen fra utenomjordiske til noe mer menneskelig, for eksempel et moralsk dilemma. For eksempel global oppvarming og konsekvensene det vil ha. Mye kan sies om debatten, som er mer enn levende, men de har innflytelse til nå vi har sett, dessverre ikke nok til å flytte mange sinn, ikke nok at du kunne se "Independence Day" fenomen. Men hvis konsekvensen var malt med en mye større pensler, er det ikke umulig at dette voksende problemet, ville prioritert slik at andre konflikter ville gå i skyggen. Jeg vet naturligvis også godt at dette ikke er en permanent løsning - ennå. Men det kan føre til en utopisk rike fred er ikke utenkelig. Hvis nå folk kom sammen og gjorde noe ekte om global oppvarming sammen, ville ha lagt et solid fundament for et mye bredere konfliktløsning globalt.