p53 i kompleks med DNA, av Thomas Splettstoesser fra Wikipedia.org
"Tissue kan organiseres i en kontinuerlig spekter fra normal to kreft." fra http://en.wikipedia.org/wiki/Cancer
Proteinet p53
Historien om kreft, begynte p53 protein med sin oppdagelse i året 1979, men i protein første 10 årene av eksistens, det ble sett på som en onkogenet, som er kreftfremkallende genet, men ble gjenoppdaget i 1989, men denne gangen som en cancersupressorgen, nemlig oppdagelsen av tykktarmskreft ble genet for proteinet mutert slik at kontroll av celledeling ikke kunne skje. I 1993 ble det kalt "molekylet av året" av den anerkjente tidsskriftet Science. (Cowan 1996)
P53 er en kontroll protein dukket opp fra genet p53. P står for protein, og 53 av dens vekt kDa. Genet sitter på kromosom 17 og består av 20 kb, som er exon 11. Det er en tumorsuppressorgen som koder for bestemte kjernefysiske proteinet p53, som fungerer som en kontroll protein. Proteinet er organisert i fem strukturer og drift regioner. Det er en transkripsjon spesielt bidrar til å regulere transkriptionsniveauet av andre gener. I korte, sjekke kvaliteten av en celles arvestoff. Eksempler inkluderer stråling. Hvis du er i den sterke middag, de ultrafiolette strålene trenge gjennom huden og forårsake mutasjoner i DNA i hudcellene. Dette gjør p53 celler celledeling på vent, og prøve å reparere feilen. Dersom feilene er for høy vil føre p53 apoptose og cellen vil dø. Det blir sett på som solbrenthet der huden flasser. (Sass 2005)
P53 DNA-binding og syntetisk hele tiden i cellen. Men det er syntetiseres kun i små mengder og dårligere raskt når det er i en ustabil tilstand. Så lenge en celledeling til å fungere ordentlig, og det er ingen feil i arvestoffet, vil p53 bli kontrollert av mdm2. Mdm2 er en motstander av p53 og binder seg til p53 og normalt gjør kontrollen proteinet inaktivt. Videre er p53 også en positiv effekt på mdm2, som sørger for å opprettholde konsentrasjonen av mdm2 på et relativt stabilt nivå. De to proteiner er avhengige av hverandre og kontrollerer hverandre. Det er viktig at denne balansen opprettholdes som en lav konsentrasjon av p53 vil føre til dårlig kvalitet på cellens DNA. Motsatt, en høy konsentrasjon føre til en avslutning av celle spredning. (Prentø og Vagn Jensen, 2000)
Fra venstre til høyre, The Structure of A, B og Z-DNA fra http://en.wikipedia.org/wiki/DNA
Det er stor tvil om hvordan mdm2 drevet utover at p53 har en innvirkning på konsentrasjonen av mdm2. Det antas spesielt at p14ARF, en annen kontroll proteiner i cellen spiller en avgjørende rolle når mdm2 kontrollert. Av gentoksiske stress og sollys (UV), tobakksrøyk og forurensning, og aktiverer p14ARF binder seg til mdm2/p53 komplekse. Dermed blir inaktiv mdm2 og p53 vil bli frigjort. Dette medfører en sterk økning av p53 i cellen, som binder seg til DNA. Det skal ikke anses å være den eneste måten å være aktiv p53. Eksperimenter har vist at forpliktende del av p53 phosphorylated av protein kinase aktiveres av gentoksisk stress. Dette kan ikke mdm2 binding til p53 og p53 frigjøres og blir aktivt.Den høy konsentrasjon av p53 fører til p53 bindes til forskjellige arrangøren regioner på DNA. P53 har minst 7 steder og phosphorylated av ulike kinaser. Det innebærer også at p53 er i stand til å binde seg til DNA på flere måter, avhengig av hvilke nettsteder er phosphorylated. Derfor er p53 også i stand til å aktivere eller blokkere flere gener. Minst 20 forskjellige protein gener kan aktiveres av p53. En av de viktigste genene som aktiveres er P21. P21-genet transkriberte sammen for å p21mRNA og oversette det til proteinet P21. Dette proteinet kan binde seg til cyclins CDK-komplekser, og dermed gjør dem inaktive. Dette resulterer i celledeling blir stoppet i G1 og G2. P53 aktiverer også andre gener. DNA-reparasjon enzymer helikase, DNA polymerase og ligase jeg er syntetisert og begynne å reparere feilene skyldes. (Wade 2002)
Hvis en skade til å arve materialet er svært alvorlig, og det er ikke mulig å reparere feilen, slik at p53 aktiverer andre gener som ødelegge cellen. Cellen gjennomgår kontrollert celledød kalles apoptose. Balansen mellom apoptose og reparasjon av feil blir kontrollert av flere gener. P53 aktiverer genet Cmyc. Bortsett fra dette genet dannet Cmyc proteiner som transkripsjon av genet BCL. BCL genet motvirker apoptose, men dersom konsentrasjonen av p53 er høy Bax genet vil også bli aktivert og Bax fremmer apoptose. Så balansen mellom konsentrasjon av BCL og Bax, som er kontrollert av konsentrasjonen av p53 og Cmyc. (Wade 2002)
Utvikling av kreft
En mutasjon i et gen involvert i styre celledeling, kan utvikle seg til kreft. Kreft assosiert med andre sykdommer som hjerte-og karsykdommer, multippel sklerose, diabetes og mange andre gruppen av sykdommer er komplekse genetiske sykdommer felles navn. Begrepet "sammensatte" stammer fra det faktum at det er en feil i et enkelt gen. De kan dermed bli beskrevet fra en rekke faktorer som rader av kombinerte effekter fra en rekke gener med defekter (polygenic sykdommer). På veien er det en "kreft-genet", eller noen annen sykdom for den saks skyld. Hensyn til kontroll gener består som tidligere nevnt to grupper; proto-oncogenes og tumorsuppressor gener. (Klint Jensen og Andersen, 1999)
En inaktiv tumorsuppressorgen oppstår når begge alleler av homologe kromosompar blir hemmet. Det kan skje ved mutasjoner. Men det skjer sjelden, fordi det krever en mutasjon i bare to alleler. Genet for p53 ligger på kromosom 17, så det krever en mutasjon her p53 vil være inaktiv. Videre kan en person som arver et inaktivt allel fra enten far eller mor. Siden vi er bare en vanlig allel og krever derfor bare en mutasjon av p53 vil være inaktive. Det normale allele kan mutere eller fjernet av en sletting. Inaktivering av en tumorsuppressorgen kan være forårsaket av noe annet enn mutasjoner. Det transkriptionskompleks som er aktiv i dannelsen av p53 kan være inaktive. Dette komplekset er kontrollert av metylering (tilsetting av metylgrupper). Den koplet til cytosin i arrangøren regionen DNA. Hvis dette metylering er hard, vil transkriptionskomplekset bli inaktivt og p53 er ikke dannet. (Foghsgaard et al 2001)
Det kan oppstå flere forskjellige mutasjoner i genet for p53. Spontane mutasjoner oppstår hele tiden, og de kan forebygges på noen måter. Spontane mutasjoner kan være base sammenkobling feil under syntese av DNA. Men det er ikke ansett å ha stor innflytelse i inaktivering av p53, siden bare 1 base omlejres et sekund av 10000-100000 baser. Det er også to andre typer spontane mutasjoner. DNA tap i dagene rundt 5000 purinbaser. Den krevde depurinering. Det synes også deamination også. Her omlejres cytosin til Uracil og det skjer rundt. 100 ganger per dag. Spontane mutasjoner har relativt liten innflytelse, fordi cellene har en reparasjon system som normalt reparere disse feilene. Dette unngår mutasjoner. (Foghsgaard et al 2001)
Induserte mutasjoner er et omdiskutert tema. Mange kjemikalier som vi er omgitt av i vårt daglige liv, har en kreftfremkallende effekt. Disse stoffene er gentoksisk og er i stand til å forandre den molekylære strukturen i basene våre genetiske materiale, og dermed forårsake mutasjoner. Noen av disse stoffene, både promutagene er kreftfremkallende og mutagene. Det har de siste årene skapt stor diskusjon på hvor høy risiko for å utvikle kreft av kreftfremkallende stoffer. Det er ikke mulig å fjerne kreftfremkallende stoffer umiddelbart når de er overalt. To gode eksempler er tobakksrøyk og alkohol. Tobakk røyking er den største faktoren for carcinogenesis. Tobakk inneholder over 4000 forskjellige kjemikalier. Det er både kreftfremkallende og skadelige stoffer midte. Det verste stoffet er tjære. Tar består blant annet av PAH (polyaromatiske hydrokarboner), benzoapyren, aromatiske aminer og nitrosaminer. Disse stoffene og 40 andre stoffer kan forårsake kreft. Videre består tar av co-kreftfremkallende stoffer som ikke kan direkte forårsake kreft. De kan konvertere inaktive pro-kreftfremkallende i aktiv kreftfremkallende. Ett er sikkert i dag at tobakksrøyk kan forårsake kreft. Studiene viser antall sigaretter og forekomsten av kreft. Kreft forårsaket av tobakksrøyk er proporsjonal med antall sigaretter pr. dag. Videre er det en betydelig risiko for passive røykere. Tobakksrøyk bør anses som en alvorlig karsinogen, som en stor andel av befolkningen daglig røyking og tobakksrøyk er ansvarlig for 26% av krefttilfellene hos menn og 14% hos kvinner. Dette skyldes delvis det faktum at stoffene i røyken er i stand til å trenge gjennom slimhinnene i munn, svelg, luftveier og lunger. Det er ikke absorberes gjennom mucous membran, kan binde til spytt ved å svelge. Her stoffer i tarmen og ut i blodet. Så røyking forårsaker ikke bare kreft i lungene. Det kan også føre til kreft i munn, pharynx, strupehode, spiserør, bukspyttkjertel, nyre og urinblære. Alkohol er grunnen til 3% av alle krefttilfeller hos menn og 1% hos kvinner. Hvis et stort forbruk av alkohol kombinert med røyking, er det en synergistisk effekt reproduksjon. Herved øker risikoen betydelig. Noen eksempler på stoffer som kan utvikle kreft. (Foghsgaard et al 2001 og Bitton 2005)
P53 spiller en viktig rolle, siden p53 er mutert i en stor andel av alle kreftceller. Det er en nødvendighet, fordi en kreftcelle ikke kan dele seg ukontrollert uten p53 er inaktiv. Men ikke i alle celler, er at p53 mutert. En kreftcelle kan gjøre bruk av andre funksjoner. Andre stoffer som inneholder funksjon av p53 nedenfor, kan dannes. Videre en stor produksjon av proteinet BCL-2 gir den samme effekten. Herved overleve en kreftcelle apoptose.I teorien er risikoen for å utvikle kreft relativ liten. Hvis det er en DNA-skader, så det celle-spesifikk reparasjon enzymer som skal reparere skaden. Hvis det ikke er mulig, vil p53 induserer apoptose. Men hvis cellen er lov til å fortsette med en mutasjon, er risikoen fortsatt liten fordi mutasjonen er ikke nødvendigvis kreftfremkallende. Det må ha truffet en kræftgen og mer spesifikt i en exon. Exon utgjør bare 3-5% av DNA, og resten er introns. Men hvis en mutasjon har truffet i et exon det likevel ikke betyr at det utvikler seg til kreft. Det må være flere mutasjoner til. Cell må blant annet lage sin egen vekst signalet gjennom autokrin signalering. Cellen må miste evnen til å reparere skader på DNA, hindre apoptose, hindrer immunforsvaret, trekker blodkarene å få mat, unngå slitasje på telomererne og har evnen til å metastaser. Det krever noen mutasjoner, som må få det rett. Derfor er, kreft anses som relativt sjelden, men det skjer ofte. Det viser også at bare én mutasjon i p53 vil ikke forårsake kreft, men en rekke mutasjoner kan forårsake kreft. Men en mutasjon i p53 er et stort skritt mot kreft. (Foghsgaard et al 2001)
Som før nevnt kan være en særlig risiko for utvikling av kreft for p53. Li-Fraumeni syndrom er en genetisk kreft syndrom. Du kan arve en mutert allel av p53-genet. Gjør en er arvelig tilgjengelig for utvikling av kreft. Siden det krever bare en mutasjon i normal p53-genet, siden den andre er inaktiv. Derfor ser vi eksempler på at den relativt unge rammet av kreft. Men heldigvis, Li-Fraumeni syndrom er ikke en særlig utbredt syndrom. (NCBI) Det er ikke kjent hvor mange krefttilfeller skyldes en mutasjon i p53 eller undertrykking kontroll protein, men mange forskere tror at det er om lag 50% eller mer av alle krefttilfeller. Forskere har i årevis prøvd å forstå hvorfor det er nettopp i dette genet som ofte oppstår mutasjoner. Det har ikke funnet noen forklaring ennå, men vi vet med sikkerhet at forskningen innenfor kreftbehandling bør gjøres for p53, siden den spiller en avgjørende rolle i mange krefttilfeller. (Prentø og Vagn Jensen, 2000)
Det er tankevekkende at det er om lag 10 millioner nye krefttilfeller hvert år. Det dør rundt. 6 millioner av kreft. Dette tilsvarer om lag 12% av alle dødsfall. Anta videre livsstil å være en viktig faktor i utviklingen av kreft. I de landene er anslått til ca. 16% av alle krefttilfeller skyldes livsstilsfaktorer som alkohol, røyking og kostvaner. I u-land, er dette "bare" rundt 10% av alle krefttilfeller. Så er kreft en alvorlig og global sykdom. Derfor er det viktig at du ser fremover og sørge for å holde forskningen i høyeste gir i økonomisk bistand. Også vår livsstil bli vurdert for alle sykdommer fremkalt. Det er veien til å løse dette enorme problemet. (Reibel 2003 (tall fra 2000)
Behandling
I dag tilbys flere forskjellige behandlinger, som alle har fordeler og ulemper. Vi vet nå at kreft er en kompleks genetisk sykdom som krever behandling av flere tilnærminger. I dag kirurgi er den viktigste formen for behandling. Er en kreft fokus til et bestemt område, er det liten sjanse for å kurere kreft. Men ellers følge opp behandling med enten kjemoterapi eller strålebehandling. Doing man er i stand til å finne kreftceller andre steder i kroppen, som ellers ville vært umulig å finne og operere bort. Straks det høres veldig enkelt, men det er langt fra. For eksempel er kjemoterapi fungerer fortsatt ikke spesifikk nok. Det tyder ikke alle kreftcellene i hjel, og skape nye problemer i utviklingen av resistens mot kjemoterapi. Derfor krever flere behandlinger som kan utfylle hverandre for å unngå utvikling av resistens. Det er store problemer med bivirkninger. Kjemoterapi slår alle celler dreper både kreftceller og friske celler. Men noen kreftceller overleve og vi er ikke i stand til å gi sterkere medisiner på grunn av bivirkninger. Kjemoterapi utvikles kontinuerlig og har blitt forbedret og fungerer rimelig ved samtidig bruk av strålebehandling og hormonbehandling. (Foghsgaard et al 2001)
Rundt år 1980 ble den første kreft gener beskrevet. Siden da har det vært rask. I dag kjenner vi til kreftutvikling, og hvor mange ulike gener som har en betydelig rolle. Den kunnskapen har også vært en kreft til de utrolig komplisert sykdom. Men den nye kunnskapen har vært at vi har målrettet kreftforskning å fokusere på ulike individuelle områder. Noen av områdene omfatter Ras-terapi, som forsøker å stoppe ukontrollert celledeling ved å slå av ras. Arbeid er i overlevelse protein hsp70. Kan det bli fjernet, vil cellen automatisk gjennomgår apoptose. Du prøver også å overgå telomerase i kreftceller. Dette gjør at kreftceller ikke dele uhemmet når telomererne blir kortere og kortere. Et forsøk er også å stoppe blodtilførselen til svulster eller hjelpe immunsystemet til å angripe kreftcellene. Arbeid er i gener som P16 og p53. Av genet får kreft celler til å gjennomgå apoptose, ved å aktivere gener igjen. (Foghsgaard et al 2001)
P53 er tilgjengelig i to forskjellige typer. Non-mutant p53 finnes i alle celler i kroppen, og kalles vill type p53. 50% av alle kreftceller er typisk vill type p53. Dette betyr at genet er under press av andre faktorer i cellen som mdm2 eller antagonister av mdm2, som blant annet kan p14ARF og Tip60. I omtrent de resterende 50% av kreftceller er mutant p53. Her p53 fungerer ikke som en mutasjon har endret genet slik oversette feil, og dermed p53 er inaktiv. (Dobbelstein 2006)
Studier har vist at kreft celler med wild type p53 har en bedre respons til bestemte kjemoterapi og strålebehandling enn mutant p53. Dette kan forklares ved at det er mulig å aktivere funksjonen for p53. Dette vil automatisk gjøre proteinet kontrollerer apoptose i tide. Derfor utvikles stadig nye former for kjemoterapi med færre bivirkninger, og er i stand til å ramme de respektive kreftcellene mer spesifikt. Arbeid blant andre ting, også for tiden med små molekyler som nutlin-3. Nutlin-3 er utviklet av bransjen Roche. Eksperimenter har vist at det hemmer mdm2 tilfredsstillende binding til mdm2-p53-komplekset. Ved eliminering av negative regulatorer som mdm2 brukte en teknikk kalt siRNA. Av siRNA brukt små RNA-molekyler å innføre et slikt nutlin-3. Dette vil gjøre det kobles til mRNA, som kode for mdm2 sitter. Den dekomponert og mdm2 kan ikke oversette til funksjonell protein på ribosom. Problemet er at en overexpression av mdm2 med funksjonen for p53 ned. Men når mdm2 ikke dannet, dette betyr at konsentrasjonen av p53 vil automatisk øke etter hvert som konsentrasjonen av mdm2 høsten. Ved en høy konsentrasjon av Bax p53-genet vil bli aktivert og fremmer apoptose. (Dobbelstein 2006)
Et annet mye diskutert mulighet er genterapi. Det er fortsatt i den eksperimentelle fasen. Det er fortsatt mange problemer, men studier har gitt lovende resultater. Utfordringen er å få den spesifikke gener inn i rett cellene. Dette brukes vanligvis virale vektorer (gentransportører) som retrovirus og adenovirus. Inntil nå har det vært vellykket med adenovirus (kald virus) som en viral vektor. Adenovirus består av double-strandet DNA uten lipidkappe og er i stand til å binde seg til spesifikke reseptorer på cellemembranen og dermed bli endocyteret. Genet bygget ikke inn i verten cellenes DNA, og derfor vil det bare være aktiv i en kortere periode. Derfor, en behandling gjentas for å holde genuttrykk på et stabilt nivå. Adenovirus er bare et godt valg fordi det kan ramme de fleste av alle kreftceller. Det er viktig, siden bare noen kreftceller kan utvikle seg til alvorlige tilfeller av kreft. (Klint Jensen, 1999)
Det har vært mange forsøk gjort av innsetting av p53-genet til kreftceller både in vitro og in vivo. Men resultatene var ikke helt bra. Derfor har arbeidet begynt å se på flere innspill alternativer. Blant andre ting, blir gjort eksperimenter med innsetting av mer enn en tumorsuppressorgen. P16 er en tumorsuppressorgen som også ofte satt ut av spill. De to genene ble deployert i adenovirale vektorer og infiserte kreftceller. In vitro, ga svært gode resultater. Behandling med P16 alene ga en liten innflytelse. Noen celler stoppet for å dele, og den andre døde. Men noen også fortsatte upåvirket. Selv behandling med kun p53 ga en skuffende effekt. Alle cellene fortsatte ukontrollert celledeling. Men ved en kombinert behandling hvor både gener ble innført, gav det en god effekt. Alle celler gjennomgikk apoptose. Det ble også gjort forsøk med normale celler. Her ga ingen effekt, og det er bevis for at en eventuell behandling senere bare påvirke kreftceller. (Foghsgaard et al 2001)
Så neste skritt var å introdusere gener in vivo. Kreftceller fra nevnte eksperimenter in vitro ble brukt. De ble injisert i mus, og et par uker senere hadde de utviklet seg til svulster. Dette ga omtrent de samme resultatene. Ved en kombinasjonsbehandling med både p53 og P16, forsvant svulster i noen mus. Den har nå banet vei for studier på pasienter med kreft i et avansert posisjon. På dag, kan man lett innføre gener med en adenoviral vektor for mennesker, men kroppen er annerledes enn i rør. Det er vanskelig å treffe alle celler, og derfor gjør ikke en tilfredsstillende terapeutisk effekt på tross av nabostaten effekt. Nærliggende effekten er infiserte kreftceller på en måte som de er i stand til å infisere celler i området rundt seg. Herved døren omliggende kreftceller selv om de ikke har fått genet. Videre antar gjeldende når immunsystemet blir tiltrukket av døende celler, vil de gjenoppdager kreftcellene og dermed drepe flere. Men effekten er langt fra godt nok ennå. (Foghsgaard et al 2001) En veldig ofte er adenovirus ONYX-015. Sammenlignet med wild type adenovirus er svak. Den har en spesiell egenskap at den bare kan infisere celler og replikeres, hvis p53 er ute av drift. Herved påvirket bare kreftceller. In vitro studier har andre studier ga gode resultater, mens forsøk in vivo er fortsatt ventes å være fullført. Forsøk også å eliminere p53-proteinet ved å blokkere mdm2 eller antagonist av det. Dette gjør at et virus å infisere alle celler med mutert p53 og cytotoksisk drepe dem hvis de fortsatt har sin virulente egenskaper. Men det er noen problemer ennå. Virus kan ikke komme gjennom immunsystemet og det er ikke mulig å verifisere sin oppførsel. Dette vil løpe risikoen for en infeksjon, som i verste fall kan være dødelig for kreft. Dessuten kan viruset ha motsatt effekt og provosere mer kreftceller. (Dobbelstein 2006)
En helt ny nykommer er bruk av ikke-virale vektorer som liposomes. Her pakket DNA i form av et plasmid til liposomes, og når han er i stand til å konstruere overflaten, kan du gjøre det konkret. Dette innebærer at det binder seg til spesifikke reseptorer på kreftceller og påvirker bare kreftceller. Fordelen med ikke-virale vektorer er at de kan inneholde flere gener enn vanlige virale vektorer, og så de kan ikke forårsake infeksjon. Derfor vurderes i fremtiden å ha en større rolle enn virale vektorer. (Foghsgaard et al 2001)
Foreløpig alle de forskjellige typer kreft nevnt, utviklet seg til en eventuell behandling i fremtiden. Men behandling med de mest lovende fremtid er eliminering av negative regulatorer som mdm2 og p14ARF. Det er forventet å nå kliniske forsøk i fremtiden. Men denne metoden er bare fungerer på kreft med wild type p53. Derfor må vi satse og utvikle bredspektret på mange ulike fronter. Adenovirale vektorer har også en lovende fremtid til tross for mange problemer. Derfor antas det at den nyutviklede behandlinger i fremtiden, delvis erstatte tradisjonell behandling, men også være en del av en kombinasjonsbehandling. Herved brukt både tradisjonelle behandlinger og deretter den nyutviklede behandlinger drepe kreftcellene, tradisjonelle behandlingsformer er ikke ramme. Det er også viktig å ikke bare bruke en enkelt behandling, fordi du kan risikere å utvikle resistens mot hver behandling. Men det viser at vi i dag har kommet svært langt og at vi nå kan tegne et bilde av kreft utvikling med sikte på årsakene, kreft er også regnet som en av de best beskrives komplekse genetiske sykdommer, som i seg selv er en gigantisk skritt mot behandling, da dette ville innebære full kunnskap om naturen av sykdommen. Imidlertid er veien fortsatt lang og kostbar, og det er fortsatt mye forskning inkludert onkologi, virologi og genregulering. Ingen vet når vi får utviklet en behandling som fungerer 100%, det eneste vi vet er at det trolig vil ta mange år. Den nye behandlingen virker lovende, men det er fortsatt mange uløste spørsmål. (Dobbelstein 2006 og Foghsgaard et al 2001)
Konklusjon
Undersøkelse av en celle syklus for kontroll mekanismer viser hvor kompleks en enkelt celle. Det henger sammen i et stort puslespill, og mangler bare én brikke, så er det nok at cellen gjennomgår apoptose. De ulike mekanismer for p53 viser hvor mye selvkontroll er. Det er et svært imponerende og godt utviklet system der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Utrolig, rømming noen celler som kontroll og hindre apoptose. Utvikling av kreft har blitt hyppigere de siste tiårene. Det kan særlig forklares med vår livsstil, der røyking, madpolitik og alkohol spiller en avgjørende rolle. Men den store globale problemet med kreft er også forårsaket en stor resonans, og forskning på dette området er enorm. Det har resultert i betydelig fremgang mot oppdagelsen av nye behandlinger. Blant annet vurderes behandling rettet mot mdm2 og antagonister som et lovende alternativ behandling i fremtiden. Men studier viser også at kreft bør behandles fra flere vinkler og derfor er nye genterapi studier utført med adenovirale vektorer også en mulighet i fremtiden. Så til tross for kompleksiteten av kreft er slik, har det vært betydelig framgang og vi er godt på vei mot nye behandlinger.
Bibliografi (alfabetisk liste)
Her følger en liste over litteratur som brukes på dansk og engelsk:
Dansk litteratur:
Bremer, Jens: levende organismer - evolusjon, genetikk og mangfold, Nucleus, 1997.Foghsgaard, Lasse Hulgaard, Egil, Clemmesen, Inge, Kim Nielsen, Per og Bühring, Otto: The bok om kreft, Erhvervsskolernes Publishing, 2001.Jensen, Gunnar S (eds), Falkenberg, Henry, Gasbjerg, Peter K. Nielsen, Lars H.: Physiology - Fra molekyl til individuelle, Systime, 1999-2000. · Klint Jensen, Karsten og Andersen, Svend (red): Bioethics , Rosinante, 1999Prentø, Poul og Vagn Jensen, Poul: Cellebiologi - Cell organisasjon og livets prosesser, Gads Forlag, 2000.Reibel, Jesper: Global Report on Cancer WHO Tandlægebladet 107 nr. 15, 2003 (fra http://www. arkiv.tandlaegebladet.dk /) Sass, Ulrik: P53 beskytter mot kreft, Fyens Stiftstidende, 6. November 2005 (fra http://www.fyens.dk/)
Engelsk litteratur · Bitton, Asaf, Neuman, Mark D., Barnova, Joaquin og Glantz, Stanton A.: The p53 tumoursuppressor generelt og tobakksindustrien: forskning, debatt og interessekonflikt, Center for Tobacco Control, University of California, 14. January 2005 (se vedlegg 8.2) · Campbell, Neil A., Reece, Jane B. og Mitchell, Lawrence G. Biology, Benjamin / Cummings, 1999. · Cowan, W. Maxwell: 1995 Årsrapport, Howard Hughes Medical Institute (HHMI ), 1996 (fra www.hhmi.org/annual95) · Wade, Nicolas: Krepsen fighter eksakt en pris: Cellular Aging, New York Times, 8 Januar 2002 (fra http://www.nytimes.com/)
Nettsider · Howard Hughes Medical Institute 1995 Annual Report, åpnet 11 august Desember 2006 http://www.hhmi.org/annual95/ · Cancer - kreft i tallene, tilgang 15nde Desember 2006 http://cancer.dk/alt+om+kraeft/fakta+om+kraeft/kraeft+i+tal1.asp · Molekylærbiologi og genetikk - dereguleringen av p14ARF/MDM2/p53 Pathway er en forutsetning for Human Astrocytic glioma med G1-S Transition Control Gene unormalt, åpnet den 13. Desember 2006 http://cancerres.aacrjournals.org/cgi/content/full/60/2/417 · NCBI: Li-Fraumeni syndrom 1, tilgang 14nde Desember 2006 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/dispomim.cgi?id=151623 · Nutlin-3, tilgang 15nde Desember 2006 http://www.caymanchem.com/app/template/Product.vm/catalog/10004372/a/z · p53review - Regulering av p53 tumor, accessed 11th Desember 2006 http://oregonstate.edu/instruction/bb492/lectures/p53review.pdf · Regulering av p53 funksjon og uttrykk nivåer i normale og transformerte celler, accessed 13th Desember 2006 http://www-ermm.cbcu.cam.ac.uk/03006185a.pdf · Bruke Gene Therapy, tilgang 14nde Desember 2006 http://dragon.zoo.utoronto.ca/ ~ jlm2001/J01T0301D/genetherapy.html
